Brekkbønner, haricots verts, aspargesbønner, grønne bønner...

 

Kjært barn har mange navn. Og jeg bytter nok fra dag til dag hva jeg kaller disse grønne herlighetene. Det er så enkelt, så veldig godt, knasende sprøtt og nesten litt søtt. Det er nok det tipset jeg deler mest med kunder når jeg er på jobb, for jeg bare elsker dem. Og se, så fine de er! Jeg blir rett og slett glad inni meg. Ja, igjen; mat gjør meg gladglad.

Jeg begynner med å kutte vekk tuppene. Så koker jeg opp vann i en gryte, og har bønnene oppi. Så teller jeg til 20 el 30, hiver av vannet og skyller flere ganger i iskaldt vann og legger dem til tørk. Denne måten å koke grønnsaker på kalles "blanchering". Fargen, sprøheten og friskheten bevares. Når de er sånn passe tørre legger jeg dem på et fat og heller over litt god olivenolje og strør litt maldonsalt over. Det må bare prøves! Hvis du prøver, og ikke liker det, så må du ringe meg eller noe.

Og ja, kvaliteten på olivenoljen har litt og si her. Favoritten min til brekkbønner i år er Galiga e Vetrice fra Chianti Rufina i Toscana.  Sjekk ut hjemmesiden deres her.

 

 

 Lenge leve bladpersille. Rundt om kring i Oslo får du kjøpt enorme bunter til en 10'er. Så mye smak for så lite! oioioi.

Hva med å lage persilleolje? Kjør en del bladpersille med olivenolje i en blender til du får en jevn blanding. 

Ha på fisken eller salaten eller hva det måtte være med litt sitron og salt. Glede i hjertet!  

Og hvis du vil jazze opp bønnene enda litt, så kan du kryste litt sitron over. Eller ha rødløk i sitron over. Og hva med litt bladpersille? Oi Oi Oi. Det er kjærlighet, som Olivier på Løkka sier (Franskmenn kan si det meste de :) Tror kanskje ikke tilbehøret til middagen kan bli enklere. 

Mat mat mat.

Herlig.